Inkaer

  

Uke 9, 2007, har vi prosjekt uke på skolen, Emne: Verdens urfolk – Inkaer

Trine Eriksen 1STB og Silje Stubø 1STA er på samme gruppe og har valgt problemstillingene:

Samfunnsfag: Hva slags livssyn/Religion hadde inkaene og var de et naturfolk?

Geografi: Hvor levde de? hvordan påvirket geografien dem der de bodde?

Natur og Miljø: Hvordan brukte de naturen til å overleve hverdagen?

Inkariket var et indiansk menneskesamfunn som levde mellom 1100-1533. De tilber solen som en gud. Inkariket ble sett på som det gamle Amerikanske romere, de var et herrefolk som bygde opp verdensrike med veldig strengt organisert og inndelt samfunnsordning som da samtidig hadde et sosialistisk del. Hvor altså ingen hadde private eiendommer. Inkariket opprettet opp imponerende byer som Machu Picchu, som da ble gjenoppdaget i 1911, de bygde også veier, broer, festninger, terrasser, der de dyrket jordbruksprodukter.

Hva slags livssyn/Religion hadde Inkaene, var Inkaene et naturfolk? 

Inakene var for det meste et naturfolk, de bodde høyt oppe i Andesfjellene.I Rundt Andesfjellene hadde de lagd veier, men de hadde ikke kommet borti hjul enda, så de pleide å gå eller løpe, på de veiene hvis de skulle noen steder.Inakene har noen spesielle ’’trapper’’ oppover Andesfjellene, det var der hvor de dyrket forskjellige planter til medisinen, mat osv. de hadde også bygget lange demninger rundt bekkene som rant fra toppen av fjellet og nedover, så dyrene ikke skulle drikke av det før det hadde nådd enden. Det var faktisk bare en Inka som døde av sykdom, og det var deres første keiser, han døde av feber, men Inkaene mente at det var en forbannelse og at ingen kunne gjøre noe med det. Inkaene følte seg veldig knyttet til naturen, siden Når de var på toppen av fjellet og når de gikk barbent i Andesfjellene følte de seg knyttet til Gudene, noe som var veldig viktig for dem. De lot dyrene sine gå frie, de var imot fangeskap.

 Religion og livssyn  “ – Gå hvor dere vil, sa Solen til de to barna sine, og satte dem ned på jorden ved sjøen Titicaca i Andesfjellene i Sør-Amerika. På ferden fikk de med seg en stav av gull. Staven skulle de kaste i jorden hver gang de stanset for å spise eller sove. Der staven forsvant helt, skulle de slå seg ned. Gullstaven forsvant litt sør for byen Cuzco i Perú. Slik oppstod Inkariket, det største riket på det amerikanske kontinentet.”Dette er en av mytene om hvordan inkariket oppstod. 

Inkaer har en spesiell tro som ikke ligger i noen spesiell kategori, nemlig solguden. Inkaer tror at de to første Inkaene på jorden, ble sendt til nær Titicaca-sjøen og det var til Solgudens fortjeneste. Lake Titicaca var deres hellige sted. I følge inkaene var det Manco Capac sammen med sin søster som også er hans kone, som ble sendt ned til jorden av solguden (som blev regnet som den høyeste gud). Solguden sendte disse to mennesker til jorden ved Titicaca-Sjøen. Historien sier at rundt 1100-tallet steg Manco Capac og Mama Huaca ned fra himmelen her (eller opp fra sjøen) Som nevnt tidligere, hvorfra de ledet en gruppe andre mennesker. Manco Capac og Mama Ocllo fikk en stav, som de skulle gå rundt med, intil den sank i jorden. Etter at de hadde vandret i lang tid sank staven i jorden ved Cuzco, her ble inkaenes hovedstad grunnlagt, og det er Cuzco stadig kjent for den dag i dag.Noe som inkaene syntes var veldig viktig innenfor dems tro, var ofring til solguden. De ofret for det meste lamaer, grunnen til dette var fordi Inkaene mente at universet var delt opp i tre deler, og hadde et dyr som kjennetegnet rikene, det som kjennetegnet jorden var lama, hver dag skar presten opp en levende lama, tok ut invollene hans, og smurte blodet på tempelet som lå nærmest ofringsstedet. Det ble også ofret gull, sølv, mais og marsvin. Det hendte også at mennesker ble ofret også, men det var til helt spesielle anledninger, som f.eks når en ny inka skulle insettes, ofret inkaene rundt 200 barn. Guttene som skulle bli ofret, tok de fra landsbyen, mens jentene skulle være ”soljomfruer” som kom fra hovedstaten Cuzco. Under ofringen, satt folket og badet i mat, mens de helte barna fulle av maisøl, deretter skar de ut hjertet dems, eller kvelte dem. Og etter de hadde blitt drept, hev keiseren dem ut i en innsjø like utenfor Quito, den innsjøen har senere fått navnet ’’ Blod-Sjøen’’Inkaene trodde på et liv etter døden, at man blir gjenskapt på nytt. Først kom man til underiket, som de mente ble kjennetegnet av slangen, for så å bli sendt til jorden igjen. 

 Noen guder som var viktige for inkaene:  Viracocha:Skapte jorden, og fylte den med lys, ved å få solen og månen til å stige opp ved Titicaca-Sjøen. Når spanjolene kom, tok han hjertelig imot dem. Pacha Mama:Hun ble tilbedt overalt i inkariket, og etter solguden, var hun den viktigste guden, fordi hun skapte liv til jorden.

 Inti:Dette er solguden, og derfor den viktigste guden av dem alle, Nå det var solformørkelse, mente inkaene at det var Inti’s vrede. 

Mama Kilya:Dette var månegudinnen, også kone og søster til Inti. Når det ble måneformørkelse mente Inkaene at det var fordi Mama Kilya ble bitt av en slange.    Hvor levde de? Hvordan påvirket geografien dem der de bodde? Inkaene ga deres eget rike navnet:’’Land av de fire fjerdedeler’’ eller Tahuantinsuyu Rike. Det strakk seg fra nord til sør, 2,500 engelske mil langs den høye fjellkjeden Andesfjellene rekkevidde fra Colombia til Chile, vest til øst fra den tørre kystørkenen kalt Atacama til den dampende Amazonian regnskogen. Inkaene regjerte Andean Cordillera, den nest høyeste og største til Himalayas. I det daglige livet levde Inkaene på høyder opp til 15,000 fots og rituell liv forlenget opp til 22,057 fots til Llullaillaco i Chile. Fjellveier og l plattformer ble bygd, som betyr en stor mengde av tid på å frakte opp laster av jord, klipper, og gress opp til disse ugjestfrie høyder. Selv med varme jakker, og varme klær, hadde vi fryst så høyt oppe i fjellene. Denne evne av den sandal-kledde Inka trives på ekstremt høy høyder fortsetter til perplex vitenskepsmann i dag. I dag tror man at Inkaene likte å leve så høyt oppe, fordi de følte seg mer forbindet til Gudene. Inkaene hadde et utrolig system av veier. En vei var nesten like lang som hele den Sydlig Amerikanske Stillehavskysten! Inkaene asfaltert deres høylandveier med flate steiner og bygde opp steinvegger for å forhindre reisende fra å falle av klipper. Inkaene klarte til sammen å bygge 14,000 engelske mil med veier. Kommunikasjon og transport var effektiv og rask. Rundt omkring på veiene stod stafettløpere klare dag og natt, og spurtet fire kilometer hver. Med dette “postsystemet” kom meldinger raskt fram mellom Inkaen og folket hans. Beskjedene kom enten muntlig, eller som knuter på snorer. Disse snorene ble kalt khipu. Lengden og fargen på snorene hadde forskjellige betydninger. Meldingene kunne være et tall, en gjenstand eller kanskje noe som skulle skje. Khipu-systemet var så vanskelig at bare kongen og embetsmennene visste hva det betydde. De som kunne khipuen ble viktige mennesker i inkariket. Disse snorene med knuter på er fortsatt en gåte for oss. Det de byggde av veier, bygninger, demninger, templer osv. byggde de slikt at det skulle tåle all salgs naturlige motstander sånn som rein, flom, vind, is, frost osv. Veisystemet kjørte gjennom dype daler og over fjell, gjennom hauger av snø, store klipper, langs turbulent elver,  Inakene hadde ikke oppdaget hjulet enda, derfor foregikk all reising til fots. For å hjelpe de reisende på deres vei, byggde de rest hus hver få kilometer. I disse rest husene, hvor de bare er over i en natt, lager en måltid og mater deres lamaer. Deres broer var den eneste måte å krysse elver til fots.  Hvis en vei, bro eller noe i det hele tatt måtte fikses, hadde de tjeneste menn overalt som fikset det på 1,2,3.

 BYER OG LANDSBYER Det bodde ikke mange mennesker i Inkabyene. Folk levde for det meste i landsbyer nær byene, og reiste kun inn til byene, hvis det var for festspill eller fortetninger. Byen ble hovedsakelig brukt for myndigheten.. Nesten de eneste som faktisk bodde i byene, var metallarbeidere, snekkere og andre som lagde kunst. De bodde der for å bygge og lage. Hver stormann, når han skulle inn til en av byene, hadde de et tempel hver de kan komme å be i, og bo i, ved siden av hoved tempelet som stormannen er i, er det et lite hus for hans tjenere.

 Hvordan brukte de naturen til å overleve hverdagen? Noe Inkaene kalte ’’Ayllu medlemmer’’ (Medlemmer av en slags matindustri) Var de eneste som hadde tilgang til gårdsplassene rundt omkring, for at ingen fattige skulle komme og stjele. All arbeid ble gjort for hånd grunnet Inkaenes mangel på hjul, redskaper og utkastdyr. Deres enkle redskaper var for det meste en tung trespade eller fotplog kalt en taclla, en steinveltet klubb som oppløste klumper, en bronse-bladed saks, og en gravende stokk. Beboerne av Andesfjellene utviklet seg mer enn en halvdel landsbruksproduktene som verdenen eter i dag. Blant disse er mer enn 20 sorter av korn, 240 sorter av potet, i tillegg til en eller flere sorter av squash, bønner, peppere, peanøtter, og kassava (en slags rot) og quinoa, som ligger innen for en kornart. Det mest viktige av dette var selvfølgelig poteten. De vokste over 20 sorter av korn og 240 sorter av poteter. Inkaene planter potetene sine. Siden de lever så høyt oppe blir potene fryst av og blir dyrket under Jorden. Inkaene bruker den frysende natt temperaturen og oppvarmingen av dagen, skiftevis fryser de og tørker potetene til all fuktigheten fjernet. Inkaene kan da redusere potetene til lett mel. Kameler, slik som lamaer, Alpakkaer, og vicu­a, var meget viktig for økonomien. I tillegg til å bære byrder, lamaer og alpakkaer var som en kilde av grov ull og av dung. Kvalitetsullen kom fra den vill vicuen, som de fanget, klippet, og ble satt fri igjen. Inkaene hevet også marsvin, and og hunder, som var hovedkildene av kjøttprotein.

Mais, tomater, poteter osv ble dyrket i terrasseformede bakker. En tredjedel av maten gikk til inkaene, en tredjedel til presteskapet og den siste tredjedelen gikk til jordbrukeren og hans familie som dyrket maten. En plikt var å måtte jobbe i statens tjeneste som veianlegg og gruvearbeid. Jordbruket var en viktig næringsvei. Skulle inkaene ha ull brukte de lamaer og alpakkaer som husdyr. En av inkaene gode egenskap var også deres vevekunst, den var svært avansert og av høy kvalitet. Sølv og gullsmeder var også en veldig god egenskap.

Medisin og Planeter:

 Inakene var utrolig dyktige når det kom til medisin, nesten ingen døde av sykdommer, og de hadde kreativitet. Medisiner fikk de fra det rike dyrelivet og plantene, når en var blitt såret og hadde fått et kutt bruke en stor maur til å holde sammen såret. De satte mauren på kanten av såret før de skar av hodet på den. Føttene stivnet og holdt igjen såret, som et plaster, grunnen til at de tok av hodet var for at de store maurene spiser kjøtt.  Når noen hadde fått eksem, indre blødninger, vondt i ryggen, epilepsi eller blodpest, trodde Inkaene at det var de døde som hadde smittet dem. Og i troen deres, så trodde de fortsatt at sjelene og åndedragene til de døde var i luften, og kunne spresykdom. Inkaene så på solsystemet, månene og stjernene, for å kontrollere dyrene når de er drektige, Plantene når de var klare til bruk, når mensen skulle komme, når kjøttet var på sin beste osv. etter hvert klarte de å lage en kalender ut av dette.   Medisinhjulet har fortsatt å eksistere i mange tusen år i alle forskjellige kulturer. Det er en sirkel som er delt i fire like store deler, og symboliserer de fire himmelretninger, de fire elementer altså, luft, vann, jord og ild. Og de fire menneskelige aspekter, intellekt, kropp, følelser og spirit.  Selvfølgelig er har medisinhjulet ulike betydninger i de forskjellige kulturene. Noen bruker det til helbredelse og andre til fester, mens inkaene og mange andre tradisjoner bruker det til opplæring. Hver retning som sør, vest. Nord og øst symboliserer forskjellige utviklingsstadier. Sør; legge bak seg fortiden, Vest; gå gjennom sin egen død, Nord; gå utenfor tid og rom, og Øst; reisen til den andre siden. Dette gjør de gjennom arbeid på aura, chakra, sandtegninger, mesa steiner og ildseremonier.

 Kilder:

Engelske kilder: http://www.archaeology.org/online/features/llactapata/http://en.wikipedia.org/wiki/Inca

http://www.mnsu.edu/emuseum/prehistory/latinamerica/south/cultures/inca.html

Norske Kilder:

http://rto73.0catch.com/Verdenrundt/LatinAmerika.htm

http://w1.1592.telia.com/~u159200284/Alzira.htm

Bøker:

Solgudens rige – Inkaenes historie og kultur av Peder Bejder